Landbaserte anlegg har kontinuerlig fukt og saltvann. Systemet må beskytte betongen mot korrosjon og samtidig tåle mekanisk belastning fra utstyr og daglig drift.
Daglig høytrykksspyling, rengjøringskjemikalier og mekanisk belastning – ofte i kombinasjon. Her er polyuretanmørtel vårt vanligste valg, særlig når det også er høye temperaturer involvert.
Daglig høytrykksspyling, rengjøringskjemikalier og mekanisk belastning – ofte i kombinasjon. Her er polyuretanmørtel vårt vanligste valg, særlig når det også er høye temperaturer involvert.
I lavtemperatursoner må systemet tåle temperatursvingninger og hyppig rengjøring uten at vedheft eller overflateintegritet gir etter.
I matproduksjon er gulvet ikke bare en overflate. Det er en del av hygieneregimet. Konkret betyr det:
Gulvet skal ikke gjøre jobben vanskeligere. Det skal støtte opp under den.
Det varierer etter sone:
Saltvann og kontinuerlig fukt kan over tid bryte ned ubehandlet betong. Konsekvensene er:
Et korrekt valgt membran- eller beleggssystem fungerer som en barriere mellom saltvannet og den bærende betongen. Investeringen er moderat. Det å rehabilitere korrodert betong 10 år senere er det ikke.
Gulvet møter rengjøringsutstyret hver dag. Det stiller krav til:
Feil systemvalg her gir seg raskt utslag – ofte som avskalling eller korroderte skjøter etter 2–3 år.
Polyuretanmørtel er ofte valget i slakterier og bearbeidingsanlegg. Polyurea brukes for membranfunksjon. Epoxy i tørre soner med mekanisk belastning.
Ved korrekt systemvalg og riktig installasjon, ja. Bransjens krav til hygiene og mattrygghet kan møtes.
Ja, men motstandsdyktigheten varierer. Valget må baseres på faktisk eksponering og rengjøringsregime.
Ofte ja, forutsatt at betongen er strukturelt stabil og kan forbehandles for nytt system.